Aspiratør

Kort info om aspiratør:

Hovedoppgaven til aspiratøren er å suge til seg avfallspartikler som er lettere en korn. Det er en viktig del av renseprosessen til både hvetemølla og kombimølla før det skal bli malt opp til mel. Aspiratøren hindrer bruddkorn, «syke korn», småkorn, og annet avfall for å komme med i kornblandingene. Disse nylig nevnte faktorene kan gjøre at det blir en dårlig utmaling på melet, hvor Norgesmøllene da hadde tjent mindre penger.

Bilde av Aspiratøren fra venstre side

Bilde av Aspiratøren fra høyre side

Virkemåte:

Kornet kommer ned i innmatingskassen(12), hvor det blir fordelt jevnt og regelmessig langs hele bredden samtidig som det demmes opp. Når det demmes opp forhindrer det at falsk luft fra innmatingskassen trenger inn i aspirasjonskanalen(2). Innmatingsskoen(13), som er hengt opp på den ene siden med fjærer(14), går i horisontale svingninger ved hjelp av et eksenterdrivverk(15).

Kornet strømmer raskt inn i innmatingskassen(12), og dermed vil vekten på kornet åpne uttaksspalten (det er en liten X midt på bildet over) mellom innmatingskassen(12) og innmatingsskoen(13). Det vil komme så mye korn at det oppnås et jevnt horisontalt utstrømmende produksløp langs hele bredden av maskinen.

Produktet som nå kommer inn i aspirasjonskanalen i en jevn strøm vil bli virvlet opp av den gjennomstrømmende omluften. De lette partiklene suges med til den egentlige separasjonssonen i aspiratøren(2).

Ved en passe regulering av mellomveggen(16) kan den separasjonsgraden mellom kornet og avfallet innstilles.

Sammen med omluften når de utskilte avfallspartiklene frem til avskilleren for lette partikler(3), hvor de igjen blir skilt fra luften og faller ned i oppsamlingstrakten(17). Uttaket av avfallspartiklene gjøres vi en uttaksskrue med en etterfølgende uttaksklaff(6). Den skilte lufta suges ut av en radialvifte(4) og tilbakeføres til aspirasjonskanalen(2) via sirkulasjonskanalen(5). Det rene kornet strømmer fra innmatingsskoen(13) og direkte til utløpet for det tunge produktet(7) der det blir tatt ut via fingerklaffer.

 Bruksområde:

I tillegg til å skille korn fra avfall kan man også benytte den i maisproduksjon, sesamfrøproduksjon, gresskarkjerner, bomullsproduksjon (bomull frø) og andre typer kornproduksjoner som f. eks. havreproduksjon.

Her ser du aspirasjonskanalen i vinduet til høyre på maskinen,
og avskilleren med elektro-motoren høyere oppe på maskinen.

 Fordeler og ulemper:

Fordeler:

Et renere sluttprodukt hvor kjøperen får den standarden som Norgesmøllene har satt at melet skal være.

Bruker luften sin om igjen, og gjør maskinen til en mer miljøvennlig maskin.

Kan få maskinen bygget om på 3 forskjellige størrelser ettersom hva som passer best for anlegget.

Kan stå alene før kornet går inn i produksjon eller etter en maskin som kalles: Separator, dette skaper en større variasjon på hvordan anlegget kan være. 

 Ulemper:

På grund av mye korn og stor hastighet på kornet inne i maskinen kan det slite på metallet og lage skader innvendig over tid.

Det er daglig sjekk for å kontrollerer at den fortsatt renser ut avfall, og om den renser for mye eller for lite. Siden det er daglig sjekk så tilsvarer det at den har slitedeler som må bli byttet etter en viss periode.

Kilder:

http://www.buhlergroup.com/global/en/products/air-recycling-aspirator-mvsq.htm#.VltgDbcvfIU

Maskinmanualen til Aspiratøren, eller som den heter på engelsk: Air-Recycling Aspirator MVSQ

Kompetanse som dekkes:

·         Foreta inspeksjon på produksjonsmaskiner og utstyr og forklare sammenhenger mellom kvalitetsavvik og driftsfeil på disse

·         Utføre forebyggende vedlikeholdsinspeksjoner etter instruks og rapportere feil på maskinutrustning og styringssystemer

Triør

Kort info om triør:

Triøren er en maskin som har sin hovedoppgave i å skille korn og fremmedkorn/frø. Maskinen er en del av renseprosessen som Norgesmøllene avd. Skien har i kombirensen, og den er ytterst viktig i kombimølle prosessen. Dette er fordi på kombimølla blir det produsert sammalte produkter, og i sammalte produkter er både kjernen og skallet på kornet som blir malt opp til mel. Hvis man f. eks får litt uønsket byggkorn i dette melet ville skallet fra byggkornet hatt skilt seg ut fra resten av mengden, og produktet ville ikke ha blitt reint hvete- eller rugmel. 

Rensing:

Kornet som Norgesmøllene får inn er ikke alltid bare hvete eller rug. Siden bønder bruker samme maskiner til å høste forskjellige kornslag og til transport, vil det alltid være noe uønskede kornarter med i hoved kornet. Noen ganger er det litt rug, bygg, havre og andre fremmedkorn i hvetekornet. Dette er uønsket og er en av grunnene til av man må ha en renseprosess før man maler kornet opp til mel. Triøren sørger for at hvetekornet (hvis hvete er produktet som skal renses) blir skilt fra de andre kornsortene. Det er også viktig å plassere triøren etter en steinutskiller, slik at ikke stein sliter på materialet inne i triøren.

Virkemåte:

Triøren som Norgesmøllene avd. Skien har er en sylinder-triør, men det finnes også en plate-triør. Begge triørene fungerer på samme måte, ved at korn eller frø blir løftet opp i «lommer». Jeg skal bare skrive om sylinder-triøren. I sylinder-triøren er lommene plassert innvendig. De korteste frøene vil ligge i lommene lenger enn de større frøene, og slik blir det separert.

Sylinder-triøren er en horisontal triør med innvendige lommer på veggene som vist på bilde(1). Produktet kommer inn i innløpet og blir flyttet bortover triøren ved hjelp av veggene som roterer. Veggene roterer i en hastigheten slik at sentrifugalkraften holder kornet som ligger i lommene, slik at det ikke faller ut før det har nådd en bestemt høyde. Når kornet som ligger i lommene har nådd en bestemt høyde, vil det falle oppi en justerbar trau(2). I denne trauen er det en skruetransportør(3) som forflytter kornet eller frøene bortover. Det vil alltid være de minste partiklene som blir løftet opp og ned i trauen. Det som ikke blir løftet opp fortsetter i sylinderen til det når utløpet. (5) på bildet over er kornmassen, og (4) er en hjelpetransportør som hjelper kornet med å forflytte seg til enden av triøren.

Det er to triører i et triørsystem, en rundkorn triør, og en langkorn triør. Rundkorntriøren løfter mindre korn ut, f. eks vikkefrø og bruddkorn (korn som vil gi ett dårlig sluttresultat), slik at de faller ned i trauen. Langkorntriør løfter det ønskede produktet opp, mens lengre og større korn som f. eks havre blir igjen i sylinderen. Etter rundkorn- og langkorntriøren er det som regel en ettertriør som skiller ut det som kommer fra hovedtriørene.

 Bruksområde:

Så vidt jeg vet blir triører bare brukt i renseprosessen til mel-produksjonen. Det er en meget viktig og nyttig maskin som gjør det enklere å få et optimalt sluttprodukt.

Dette er et bilde av triøren med utløpene under maskinen. 

Dette er et bilde av triøren med utløpene under maskinen.

Fordeler og ulemper:

Fordel:

Den største fordelen er at sluttproduktet blir et renere produkt. I hvetemølla er ikke triøren en like viktig maskin på grunn av at skallet blir skilt fra kjernen. Dette gjør at det ikke like lett for forbruker å oppdage at det kanskje er veldig lite spor av andre kornsorter i melet. I sammalte produkter er det enklere å oppdage et skall som ikke skal være der, og det er derfor ytterst viktig å ha denne maskinen i kombimølle prosessen.

Ulempe:

Det er en vanskelig maskin å justere, og innstillingene blir forandret hele tiden ettersom hva slags kornblandinger som blir brukt. Alle som jobber der har også en egen mening på hva den burde stå på, som kan gjøre det litt komplisert noen ganger.

Kilder:

Maskin manualen til Triøren. 

Her ser du triøren med to blå objekter.
Midt på triøren er den ene, og en til som er litt lenger ned.
Det er de justerbare trauene.

Kompetanse som dekkes:

·         Klargjøre og stille inn produksjonsmaskiner og utstyr og stille inn produksjonsparametere i tråd med spesifikasjoner.

·         Operere maskiner og produksjonsutstyr for produkthåndtering og produktsammenstilling.

Virvelblander

Kort info om virvelblander:

Virvelblanderen er en nyttig del av renseprosessen i mel produksjonen. Den er med på å fukte kornet, og uten denne måtte kornet hatt ligget ca. 10 timer lengre enn det allerede gjør, som er 10 timer fra det har blitt fuktet, til det kan bli malt til mel.

Vivelblanderen

Fukting:

Hvetekorn er det eneste kornslaget Norgesmøllene Avd. Skien har som vi tilsetter fuktighet i. Rug er et så fuktig korn fra før av at det behøves ikke. Grunnen til at det blir tilsatt fuktighet er for å kunne male kornet mye enklere. Uten den ekstra fukten, ville kornet bare blitt malt til sand i prosessen. Det er også mye enklere å skille kjernen fra kliet(skallet på kornet) når det er fuktet. Grunnen til at kornet må ligge i 10 timer etter fukteprosessen, er for at fuktigheten skal trenge helt inn i til kjernen i kornet.

Det er også to komponenter som hører til denne maskinen. Det er noe som kalles en MYFD, og MOZG. Disse to komponentene er viktig for at virvelblanderen skal funke optimalt. MYFD er et måleapparat som hele tiden måler fuktigheten i kornet. MOZG er ett apparat som regner ut differansen mellom er-verdi og skal-verdi. Den får er-verdien fra MYFD, og skal-verdien fra kontrollrommet. Når den har funnet differansen, tilsetter den den mengden vann som kornet trenger for å nå den optimale fuktigheten. Mengde vann som tilsettes er forskjellig fra hvilke kornblandinger vi har, og om det er sommer eller vinter. Grunnen til at vi endrer hvor mye vann som blir tilsatt ettersom hvilke sesong det er, er fordi det er mye varmere på sommeren enn på vinteren, og derfor er kornet også tørrere på sommeren når det kommer til oss på beholderne.

Dette er MYFD/MOZ

Det sorte røret er vanntilsetningen med
varmekabler. 

Virkemåte:

Kornet kommer inn i innløpet(1) i en jevn strøm. Skovlene(2) som sitter på en akselen(3) drevet av en el-motor, transporterer kornet inn i kammeret(4). Mens dette skjer blir det også tilsatt vann i kornet(5) i en jevn strøm ettersom hvor mye som skal tilsettes. I kammeret(4) blir vannet slått inn i kornet med hammerne(6), slik at vannet trenger raskere inn. Hammerne er på tre aksler som flytter kornet langsomt langs mantelveggen mot utløpet(7). Når kornet er helt i enden av kammeret(4), går det igjennom mellomveggen og ned i utløpsrøret(7).   

Virvelblander fra siden

Her er ett bilde av kammeret(4). De firkantede bitene på akslene
er hammerne(6). 

Bruksområde:

Virvelblanderen blir stort sett brukt i fukteprosessen for å forkorte liggetiden til kornet i mel produksjon. Andre steder enn dette vet jeg ikke noe om og jeg kan heller ikke finne noen informasjon om andre bruksområder.

Fordeler og ulemper:

Fordel: Den største fordelen med dette produksjonsutstyret er at tiden som fukteprosessen bruker blir forkortet med 50 %. Så istedenfor at kornet må ligge i 20 timer, behøver det bare å ligge i 10 timer. Da kan en person  på formiddagsskiftet begynne å rense og fukte kornet på morgenen, for så at en på ettermiddagsskiftet maler det opp til mel.

Ulemper: Hvis ikke virvelblanderen blir åpnet på noen år, vil det til slutt samle seg ett lag med kli og korn på mantelveggene, som ikke må være der for lenge. Hvis dette skulle skje kan det oppstå mugg i det uønskede laget. Dette er det heldigvis rutiner på, slik at dette ikke forekommer. Den blir åpnet og renset en gang i året.

En ekstra ulempe er når en skal åpne opp virvelblanderen, er det i overkant mange bolter som må skrues løs, som tar lang tid å gjøre uten en skrutrekker med pipehode.  

Kilder:

• En manual som hører til virvelblanderen.

Kompetansemål som dekkes:

• Klargjøre og stille inn produksjonsmaskiner og utstyr og stille inn produksjonsparametere i tråd med spesifikasjoner.
• Sette i drift, styre, overvåke, kontrollere og justere produksjonsprosesser og produksjonsmaskiner.
• Operere maskiner og produksjonsutstyr for produkthåndtering og produktsammenstilling.
• Gjøre rede for materialtyper, materialkvaliteter, varmebehandling og bruksområder for produkter i produksjonsområdet.

Korn

Kornarter:

Ceres, Korn guden.
Det er en Gud for alt.

Kornartene hører til grasfamilien og blir dyrket fordi de har stoe, næringsrike frø som blir brukt til bakst i moden tilstand. Kornartene som bygg, hvete og rug hører til de eldste kulturplantene og ble dyrket for flere tusen år siden. Det er også den viktigste mat veksten idag. Den viktigste korn arten vi har er hvete, og etter det kommer ris. Faktisk har nesten halvparten av verdensbefolkningen ris som sin hovednæringsmiddel. Alle kornarter har en felles betegnelse som er cerealier. Navnet kommer fra den romerske gudinnen for korndyrking som het Ceres.

I Norge dyrkes bygg, havre, hvete og rug. Ris er en kornart som bare blir plantet i tropeland. Nesten 98% av all ris kommer fra Asia. En annen viktig kornart er mais. Ca. halvparten av all kornproduksjon foregår i USA, hvor nesten alt av mais blir brukt som dyrefor. Andre kornarter som er mindre kjente er hirse og sorghum som begge vokser i Norge.
Kornet består mest av stivelse som fyller det meste av frøet. På grunn av dette blir kornartene regnet som en stivelsesrik plante.

Opprinnelsen til korn:
Våre kornarter stammer fra ville arter, akkurat som mange andre planter vi har. Gamle skrifter og funn bekrefter at det ble dyrket korn for mange tusen år siden før vår tidsregning i de gamle kultursamfunnene rundt de store elvene i Kina, India, Egypt, Sør-Amerika og mange andre steder. Derfra gikk korndyrkingen videre over Middelhavslandene og til slutt kom det til Skandinavia ca. 2600 år f. Kr.

Importert hvete VS Norsk hvete. 
Korn som blir importert kan være fra land som Tyskland, Canada, USA, Sverige, England, Argentina, Frankrike, Kasakhstan og mange andre land. Den "beste" hveten regnes å være den kanadiske vår-hveten, eller amerikansk vår-hvete. Noen år har den kanadiske hveten høyere proteininnhold og bedre bakeegenskaper enn den amerikanske, men vanligvis skilles ikke disse to hvetekvalitetene i kornblandinger. En litt mindre bra hvete er den amerikanske høsthveten og Saudi-arabisk hvete.

Siden dyrkeforholdene i Norge er så varierende så forandres hvetekvaliteten fra år til år. Noen variabler som forandrer kvaliteten er nedbør og temperatur, høyde over havet og dyrking og gjødselteknikk.For en bedre utnyttelse av det norske kornet, ble det laget et graderingssystem i 1989 hvor man graderte hveten etter hvilke kvalitet den var. Dette brukes fortsatt idag.

Kornets oppbygging. 
På bildet under ser man ett hvetekorn som er gjennomskåret. Det indre i kornet er melkjernen, og kalles endospermen. Rundt endospermen er det flere lag med celler. Kimen ligger på motsatt siden av bakfuren mot den ene enden av kornet. Bakfuren følger hele kornets lengde og er et godt gjemmested for insekter, mikroorganismer og støv.

Skallet:
Skallet er rundt hele kornet og består av flere lag med enkeltceller. Skallet er ca. 15% av kornet. Innerste del av skallet kalles aleuron-laget som det er rundt hele kjernen og inneholder mye protein og en god del vitaminer. Det er derfor viktig og få med dette i mye av melet. I vanlig hvetemel hvor utmalingen er 78%, er ca. halvparten av aleuron-laget kommet med i melet.

Kimen:
Kimen er ca. 2,5-3,5 % av kornet. Det består av to hoveddeler. Den første er Embryo, der rot og stenkel skudd ligger gjemt, klare til å skyte så fort forholdene rundt kornet tillater det. Den andre delen er Scutellum som inneholder 25% protein, 20% sukker og 20-30% olje/fett. Det er også mye B- og E- vitaminer.

Melkjernen:
Den kalles også endospermen. Den ligger innenfor aleron-laget og er ca. 80% av kornet. I melkjernen finner man svivelses - korn og rundt det ligger det protein-stoffer. Når vann blir tilsatt har dette proteinet evnen til å danne glutenprotein. Gluten er en plastisk-elastisk proteinmasse som utvikler når man f. eks elter en bolledeig.

Karbohydrater:
Karbohydrater er et samlebegrep for det det finnes mest av i kornet. Kornet består først og fremst av stivelse, som er karbohydrater. Stivelse utgjør det meste av cellene som kjernen består av. Veggene i disse cellene er noe man kalles hemicelluloser, pentosaner og betaglukaner som er sammensatt. Disse karbohydratene finnes spesielt ytterst i melkjernen. I kimen finnes det den største konsentrasjonen av sukker.

Protein:
Protein er veldig viktig for kornets og melets bakeegenskap. Bakeegenskap er hvor godt et brød hever f. eks. Protein er satt sammen av aminosyrer, og det finnes 20 forskjellige aminosyrer. 8 av disse klarer ikke kroppen å lage selv og kalles essensielle aminosyrer. Korn har veldig lite av den essensielle aminosyren. Proteinet i mel og korn kalles ofte for gluten. Gluten er satt sammen av to protein-grupper, gliadin og glutenin. Når de to proteintypene eltes sammen med vann får man en gluten-masse som er helt avgjørende for bakeegenskapene.

Flowbalancer og Ultralydmåler

Flowbalancer.

Generell informasjon:

Her er et bilde av spjeldet som slepper
en bestemt mengde korn gjennom
innløpet, og korn som treffer den skråstilte
platen som er koblet til en lastcelle som måler likevekten.

Flowbalancere er viktige elementer for at produksjonen av mel slik at den kan gå kontrollert og sikkert. Noe annet man kan kalle den er en mengderegulator og en gjennomstrømningsmåler. For de som ikke vet hva en regulator er, kan jeg fortelle kort at det er en maskin eller ett element i en hvilke som helst produksjon som sørger for at er-verdien blir til skal-verdien. I dette sammenhenget styrer man hvor mye korn som skal gå ut av beholderne. Hvis man vil at det skal gå 5000kg i timen, så stiller man den inn på 5000kg i timen. Da vil flowbalanceren veie hvor mye korn som går ut(er-verdien), og forandre på størrelsen til utløpet, slik at den ønskede vekten kommer ut(skal-verdien). Man kan også stille inn hvor mange prosent av ett visst tall man vil skal gå ut. Dette gjøres når vi lager de forskjellige kornblandingene, slik at blandingene har riktig prosentandel fra hvert kornslag.  

Oppbygning:

Kornet kommer inn i innløpet(1). Et pneumatisk styrt spjeld(2) doserer hvor mye korn som skal gå ut av innløpet. Kornet som kommer igjennom innløpet treffer en skråstilt plate(3) og flytretningen til kornet blir forandret. Kraften som oppstår er proporsjonal med vekten som strømmer ut av innløpet. Denne kraften måles av en lastcelle(4) og kalles likevekt. Ved hjelp av styreventilene(6) overvåker og regulerer en programmert styring via membrandrivverket(7) den likevekten som spjeldet(2) åpnes eller lukkes i. På denne måten får man hele tiden konstant gjennomstrømningskapasitet. Hvor mye korn man vil skal strømmen igjennom bestemmer man enten manuelt på maskinen eller fjernstyrt via et prosesstyringssystem. 

Flowbalanseren.

Ultralydmåler med vaier. 

Generell informasjon:
For å måle sånn ca. hvor mye korn vi har på beholderne bruker vi en ultralydmåler med vaier. Dette ble også brukt på melbeholderene før, som var ett mer sikkert måleapparat enn det vi bruker nå i forhold til måling av mengde, men det hadde også en konsekvens som var for stor til at det kunne bli beholdt. Siden vaieren henger ned langs hele beholderen på 24,5 meter, er det en lang vaier. Og denne lange vaieren er laget av metall. Når sommersesongen går over til vintersesongen blir det en stor temperaturforskjell, som gjør at vaieren kan også vri seg fordi metaller krymper og vokser ettersom temperaturen skifter. Når dette skjer blir det metallfliser langs vaieren som havner i produktet, og dette kan føre til reklamasjoner hvis en kunde skulle finne metallfliser i melet. Derimot kan dette brukes på kornbeholderen, fordi kornet må gå igjennom en renseprosess før det kan bli til mel hvor kornet går igjennom flere magneter som tar opp metallflisene. 

Apparatet:

Her ser man kabelen som henger
ned langs beholderen. På toppen
av beholderen er det bilde av apparatet
som regner ut nivået. 

Fra det daglige livet kjenner man kanskje ultralyd best fra sykehuset når man skal se om fosteret inne i en gravid kvinne er friskt, eller at man skal finne ut hvor det er mest fisk i en innsjø eller ute på havet. Dette apparatet er ikke helt det samme. Isteden for sender den ett ekko nedover langs den lange vaieren. Når ekkoet treffer kornet som er langs vaieren går ekkoet opp igjen. Ett annet apparat regner ut tiden fra ekkoet ble sendt til ekkoet kom tilbake for å finne ut hvor mye korn som er igjen på beholderen. Nivået til kornet blir sendt til prosesstyringssystemet slik at man kan se hvor mye som er igjen. Dette kommer ikke som et tall med som en søyle, og siden vaieren noen ganger vrir seg så mye at det bli til en liten ball må man vaieren hvor ballen er. Dette har gjort at vaieren er kortere og ikke helt nede i beholderen så dette er bare en grov oversikt over nivået i beholderen. Det vi gjør for å finne ut hvor mye korn som er på beholderen, er en mye enklere og mere gammeldags metode. Vi slipper et målebond ned i kornsiloen til det ikke går lenger, da har båndet nådd toppen av korn nivået. Så ser vi hvor stort luftrommet over kornet er. Ettersom at beholderen er 24,5 meter høy, og si at nivået er 17 meter, vil det være 7,5 meter igjen med korn, og på hver meter er det ca 10 tonn med korn. Da er det ca. 75 tonn med korn igjen. 

Ekstra informasjon:
Hva vi bruker i melbeholderene nå er vanlig ultralyd målere uten vaier. Dette er ett element som er mye vanskeligere å håndtere, fordi den må ha nøye programmering. Man må regne ut ras vinkler som kan forekomme inne i beholderen, man må ha med nøyaktig størrelse på silo, hvilke materiale siloen er laget av og den nøyaktige formen og mange flere faktorer. Alt det må være med for å få en bra effekt av ultralydmåleren uten vaier. Den vil heller ikke måle bra når det er mye støv inne i beholderen, og det er fordi partiklene, altså støvet er i vegen for ekkoet den sender. Da vil den mest sannsynlig melde full eller en feil mengde. 

Bytting av tråd duker til skrubber/skuremaskin for kombirensen.

Generel informasjon

En skuremaskin eller en "Skrubber" som de kaller det her på jobben er en tørr-rensemaskin som renser kornet for uønskede partikler som følger med skallet. Vi har to skrubbere på jobben. En av dem renser kornet fra kombirensen, mens den andre renser kornet fra hveterensen. 

Som sagt tidligere i noen av mine inlegg er det to forskjellige renser som renser til de to forskjellige mølle systemene vi har. En av rensene, kombirensen, renser til kombimølla hvor vi lager grovere produkter som sammalt hvete, rugmel og mye mere. Den andre rensen, hveterensen, renser til hvetemølla hvor vi lager produkter som vanlig hvetemel man kjøper i butikken og andre melslag som går ut til industrier og bakere.

Skrubber/Skuremaskin.

Skrubberen har to tråd duker som sitter rundt en rotor med mange metall pinner som stikker ut av rotoren(også kaldt stifter), og en transportskruve som er langs hele rotoren. Det som driver rotoren er en reimoverføring som blir drevet av en elektromotor. Reimhjulene blir holdt fast av kiler på rotoren. Hva slags reimer, kiler og elektromotor som blir brukt skal ikke jeg ta for meg i dette innlegget. Her ser du en oversikt over hvordan skrubberen ser ut. 

Oversikts tegning over skuremaskinen. 

Skuremaskinen. Man kan se likhetene med
tegningne over.

Kornet som tidligere er renset og fuktet(det blir bare tilsatt fukt i hvetekorn), blir lagt på rensebeholderne vi har. Når det har ligget sin liggetid som er ca. 9 timer kan man begynne å lage mel av kornblandingen. Da går det fra rensebeholderen og videre inn til skrubberen. 

Kornet kommer inn på A som vist på bildet over. Her tar rotoren med stiftene(1) tak i kornet og frakter det bortover langs rotoren(1) ved hjelp av transportskruen. Kornet blir forsiktig presset og dratt mot tråd dukene(2). Dette gjør at det siste av smuss og uønskede partikler som eventuelt henger fast på kornet eller som bare er med i lasten blir fjernet fra produksjonen og går til avfall istede. Det som ikke er korn går igjennom hullene til tråd duken(3) og ut til avfallsrøret(B) som frakter avfallet til en avfallsbeholder. Kornet går langst hele duken(2) fra venste til høyere og ut til kornrøret(C) hvor kornet blir fraktet videre til mølla. 

5 og 7 er dekslene til innløpet av korn(5), utløpet av korn(7 til høygere), og utløpet til avfall(7 til venstre). 6 er beinene til skrubberen. 4 er elektromotoren med kilereimsoverføring. 

Oppdagelse. 

I forrige uke (uke 19) hadde vi besøk av en mann fra selskapet Bühler. Dette er selskapet som lager nesten alle maskinene vi har innenfor mølledrift. Han skulle blant annet sjekke mølla og skrive opp alt som måtte bli fikset og mye mere. Imens han holdt på fant han ut at det gikk for mye korn i avfallet. Først måtte vi finne ut hvilke renseanlegg det kom fra, og så hvilke maskin det kom fra. Etter en god stund med leting fant han ut at det kom fra skrubberen. Det hadde blitt flere hull på tråd dukene, og hull gjør at det kommer ut store mengder med korn som går til avfallet i tillegg til det avfallet som skal være der. 

De nye tråddukene.

Bytting av tråd duker.

Verktøy: 

Skralle med 16mm pipe. 

16mm fastnøkkel

Kjørn

Hammer

HMS: 

Slå av hovedbryteren til skrubberen. 

Hørselvern ettersom at dette rommet er et rom med høyt støynivå. 

Bytting:

Når vi skulle bytte dukene måtte vi først skru av manteldukene (det er både tråd dukene og det som tråd dukene sitter fast på) og deretter ta dem med til verkstedet hvor det er større tilgang til verktøy og mindre støy nivå. Vi måtte deretter skru av tråd dukene fra holderene, og finne de nye dukene på lageret. Før vi kunne feste på nye duker måtte vi fjerne den gamle pakningen og feste på nye. Dette var fordi pakningen var helt nedslitt som også er en faktor til for mye korn i avfallet. Når vi hadde gjort dette skulle vi feste tråd dukene, men det oppstod et lite problem. Det var ingen hull til å ta bolten igjennom dukene, så derfor måtte vi lage egne hull. Dette gjøre vi med en kjørn og en hammer. Når hullene var laget begynte vi å feste dukene på den ene siden, og fortsatte bortover til den andre siden. Når alle boltene var på plass tok vi med oss manteldukene og festet dem inne i skrubberen igjen. 

Dette er sluket som avfallet havner i.

Kompetansemål:

- Foreta inspeksjon på produksjonsmakiner og utstyr og forklare sammenhenger mellom kvalitetsavvik og driftsfeil på disse.

- Gjennomføre stans av produksjonsprosesser og produksjonsmaskiner i tråd med rutiner. 

- Håndtere biprodukter i tråd med bedriftens system for kildesortering og avfallshåndtering.

- Utføre forstelinjes - vedlikeholdsoppgaver.

- Utføre rengjørings- og smøringsrutiner for prosess- og produksjonsutstyr.

Litt om blåsemaskiner og bytting av reimer.

Blåsemaskiner.

Mange vil sammenligne blåsemaskiner med kompressor, men de er ikke like. For en blåsemaskin vil ikke komprimere luften. Den vil bare skyve den videre. Den dytter på en måte varen igjennom rør. I dette tilfellet dytter den mel. Trykket på en blåsemaskin som vi har går fra 0,4 bar, til 1 bar. Blåsemaskinene vi bruker kalles "Dreiestempelblåser" eller "Roots - blåser". Den har to fortrengninglegemer som har form som ett åttetall. De dreier samtidig i motsatt retning uten å berøre hverandre. Når dreielegemene roterer, blir et gassvolum sugd inn på sugesiden, akselerert gjennom en halvsirkelbane og dyttet ut i trykkledningen. Gassvolumet som kommer ut blir ikke redusert, som betyr at gassvolumet ikke blir komprimert fra sugeside til trykkside. Blåsemaskinene blir drevet av en elektromotor ved hjelp av reimhjul og reimer. 

Blåsemaskin(den blå) med elektromotor. 

Litt om elektromotoren:

Elektromotoren som driver blåsemaskinen kalles for asynkronmotor. Eller "kortslutning motor". Den består av en stor stator av magnetiske materialer med viklinger og en kortsluttet rotor. Viklingene er satt opp slik at tre fasespenningen setter opp et roterende magnetfelt i statoren. De blå firkantene på bildet under viser de magnetiske sydpolene, og de røde er nordpolene. Det roterende magnetfeltet vil trekke den kortsluttede rotoren med seg. En asynkronmotor som er ubelastet vil ca. rotere med samme hastighet som magnetfeltet. 

Elektromotoren som er festet til
blåsemaskinen. 

Verktøy for skifting av reimer:

24mm fastnøkkel.
30mm fastnøkkel.
Oppretningsverktøy.

Skiftingen:

I det siste har vi hatt problemer med blåsemaskinen som frakter mel. Første trodde de det kunne være reimene, så de blei byttet en gang. De funket i 2 dager, så gikk den dårlig igjen. Så trodde de det var elektromotoren, så den ble også byttet. Da virket den bra i noen dager, men så igjen gikk den dårlig. Så sjekket de reimhjulene for slitajse og fant noen små slitasjer. De byttet dem men den ville fortsatt ikke funke bra. 

Nå ville vi prøve å bytte til noen andre reimer for å se om det var problemet. Vi byttet fra SPA reimer til XPA reimer. Forskjellen på disse reimene er at SPA reimer er hele reimer, mens XPA reimer har tenner. XPA reimer sies å ha bedre grip, så de ville prøve dem istedenfor. 

En av boltene som strammer reimhjulene. 

Det første man gjør er å slå av sikkerhetsbryteren. Dette er veldig viktig slik at det ikke oppstår ulykker mens reparasjonen foregår.Når man bytter reimer skal man egentlig montere reimhjulene av. Det er fordi reimene ikke skal utvides for å få slitasje. Men når man tar dem av for å kaste dem, er ikke det så viktig. Så vi "vippet" reimene av. De nye reimene er så store at de ikke blir strekt, så de var bare å sette på. Deretter måtte vi stramme reimhjulet. Dette gjøres med 2 bolter som er festet til den delen der reimhjulet står. 

Oppretningsverktøy på det ene reimhjulet.

Et oppretningsverktøy er et verktøy som man setter på hvert reimhjul. Dette verktøyet måler hvor mange grader reimhjulene er feil og hvor mange mm de står fra hverandre på linje. Dette er veldig viktig å gjøre. Hvis reimhjul står 0,5 grader feil, vil motoren bruke 8% mere strøm. Når man har justert reimhjulene er det bare å sette på dekselet å starte prosessen igjen. 

Den ene delen av oppretningsverktøyet.

Sikkerhetsbryter med lås slik at ingen andre
kan slå på maskinen mens man gjør
arbeid på den. 

Måleren til oppretningsverktøyeyt.
Den over viser hvor mange mm feil
de står for hverandre.
Den under viser hvor mange grader
feil de står for hverandre.

XPA reimer.

SPA reimer.

 HMS:

Huske å slå av sikkerhetsbryter og låse den med personlig lås. 

Kompetanse mål:

Utføre forebyggende vedlikeholdsinspeksjoner etter instruks og rapportere feil på maskinutrustning og styringssystemer.

Utføre førstelinjes-vedlikeholdsoppgaver.

Sette i drift, overvåke, kontrollere og justere produksjonsprosesser og produksjonsmaskiner.